Agnès
Varda har en lang og variert filmkarriere bak seg med både
spillefilmer og dokumentarer. Hennes første film var La Pointe
Courte i1954.
Varda har sin bakgrunn innen kunst og foto. Hun startet som fotograf
ved Théâtre National Populaire og det var her hun kom
i kontakt med skuespillerne til sin første film. På
dette tidspunktet var overgangen fra foto til bevegelige bilder
en naturlig utvikling for Varda.
Videre er det fem filmer som kan betegnes som milepæler i
hennes karriere; Cléo de 5 à 7 (1961), Le
Bonheur (1964), L’Une chante, l’autre pas
(1977), Sans toit ni loi (1985) og Jacquot de Nantes
(1991). Førstenevnte ble laget da den franske nybølgen
var på sitt mest populære. Sistenevnte omhandler Vardas
ektemann Jacques Demy, som også var en sentral regissør
på samme tid.
Et viktig tema i Vardas filmer er tid; hvordan man kjemper mot tiden
og forfallet. Isolasjon og ensomhet er også tema som går
igjen. Varda er selverklært feminist og hvordan dette kommer
til uttrykk i filmene, er stadig under diskusjon.
Vi følger den bortskjemte sangerinnen Cléo i Paris
gjennom de to timene det tar før hun får vite resultatet
av en legesjekk. Cléo tror hun har kreft og ikke har så
lenge igjen å leve. Hun kan ikke konsentrere seg om sine
gjøremål og synes synd på seg selv.
Filmen fanger opp Cléos rastløshet i dette tidsrommet.
Hun er besatt av tid og av redselen for å dø.
Boken tar for seg Vardas filmproduksjon fra 1950 til 1990-tallet.
Temaene som omtales er bl.a. filmteknikk, framstillingen av kvinners
selvbilde og tidsperspektivet.