SØK
Om biblioteket
Tema Musikk Litteratur
Utstilling Edvard Grieg arkiv
Lesetips Lokalhistorie Vestlandsforfattere
Prosjekt For barn Ut i verden

JEAN-LUC GODARD (1930-)


Filmer | Bøker | Lenker og artikler

Godard har sagt at enhver kameravinkel er et spørsmål om moral.
Filmene kan betegnes som intellektuelle – både i måten den henvender seg til publikum på og måten den forutsetter at publikum forstår dem. Filmspråket hans argumenterer, drøfter og belærer med utgangspunkt i almenne begreper.
I den tradisjonelle filmen skrider handlingen fremover med en bestemt logikk. Godard bryter med denne regelen allerede i Til siste åndedrag. Kameraarbeidet og klippingen gjør at tilskueren mister følelsen av logisk overgang fra scene til scene.

Etter hvert introduserte Godard flere slike avbrekk fra tidligere filmtradisjon; avbrudd og digresjoner. Den tradisjonelle filmen gjør bruk av identifikasjon som virkemiddel, dvs. at publikum kan identifisere seg med hovedpersonen og leve seg inn i hans eller hennes situasjon. Godard ville oppnå motsatt effekt, nemlig å fremmedgjøre hovedpersonene for publikum og dermed skape et vurderende forhold til dem. Godards personer flykter fra en verden som de selv er en del av. Han skildrer uskyldige, men farlige kvinner. De er farlige i den forstand at de ikke kan tenke seg konsekvensene av handlingene sine.

I første del av hans produksjon spiller Godard på tradisjoner fra Hollywood; gangsterfilmen i À bout de souffle og Pierrot le fou, spionfilmen i Le petit soldat, musikalen i Une femme est une femme, krigsfilmen i Les carabiniers, melodramaet i Le Mépris, komedien i Bande á part og science-fiction i Alphaville. Samtidig laget han en del film med et mer dokumentarisk preg som f.eks. Vivre sa vie og 2 ou 3 choses que j'sais d'elle.

Filmer

À bout de souffle
Til siste åndedrag (1960)

Michel stjeler en bil og dreper politimannen som tar opp jakten på ham. Han søker tilflukt hos sin venninne Patricia, og prøver å overtale henne til å rømme sammen med ham til Italia. Men Patricia vakler – elsker hun ham egentlig? Til slutt angir ham hun ham til politiet, men hun gir ham likevel anledning til å flykte. Michel er en rastløs person; han har ingen mål og er usikker på Patricias følelser overfor ham. Han er en antihelt som har en grunnleggende skepsis til samfunnet.
Inspirert av den amerikanske B-filmen og med utgangspunkt i en gangsterhistorie, skapte Godard en revolusjonerende film. På overflaten er den en thriller, men den rommer mange følelser. Den ble en inspirasjonskilde for andre filmskapere.
Movie Review Query Engine
Bergen Filmklubbs omtale
http://www.sensesofcinema.com


Une femme est une femme
En kvinne er en kvinne (1961)


I denne filmen leker Godard med genrekonvensjonene og tar utgangspunkt i musikalen. Angela jobber som striptease-danser. Hun vil så gjerne ha et barn, men kjæresten Emile er ikke enig. Da tyr hun til vennen Alfred som gladelig stiller opp. Filmen utforsker hvor langt personene kan gå før vennskapet deres ryker. Angela fremstilles som en mindre klok, intuitiv og ureflektert kvinne. På samme måte som personene leker med seksualmoralen, leker regissøren med filmens moral. Godard har også sagt av enhver kameravinkel er et spørsmål om moral. Et godt eksempel er når Angela kommer hjem etter å ha vært hos Alfred for å bli gravid. Det lyser dårlig samvittighet av henne og kameraet følger henne til hun trenges opp i et hjørne. Angela spilles av Anna Karina, Godards kone. Les intervju med henne i Women film-makers on film-making.
Movie Review Query Engine


Vivre sa vie

Å leve sitt eget liv (1962)

Nana har problemer med å få pengene til å strekke til og bestemmer seg for å prostituere seg. Filmen er oppdelt i 12 sekvenser og hver sekvens innledes med noen stkkord for hva som kommer til å skje. Den er filmet i lage, rolige tagninger, og slik skiller den seg ut fra de andre nybølgefilmene som ofte har raske klipp. Fra første stund blir vi klar over Godards
I enkelte scener er filmen nærmest dokumentarisk hvor de prostituertes liv skildres.
Movie Review Query Engine

Le Mèpris
Skapt for kjærlighet (1963)

Filmen begynner med en kjærlighetserklæring mellom Paul og Camille. Paul er manusforfatter og blir spurt om å hjelpe til med manuset til en adaptasjon av Odysseen. Camille får følelsen av at Paul bruker henne for å innynde seg hos produsenten og av denne grunn begynner hun å forakte ham. Filmen har en 35 minutters oppgjørsscene mellom de to hvor de allikevel ikke er i stand til å formulere hva som er galt mellom dem.
Originaltittelen betyr forakt, og filmtittelen har blitt tolket som en forakt mot den amerikanske filmindustrien. Den amerikanske produsenten fremstilles som en kynisk og ufordragelig person. På 60-tallet tok Godard med levende myter inn i filmene sine. I dette melodramaet er det Fritz Lang som står for den moralske autoriteten som hovedpersonene mangler.
Movie Review Query Engine
Bergen Filmklubbs omtale

Bande á part
Outsiderbanden (1964)


Odile blir kjent med Frantz på et språkkurs. For å bli akseptert forteller hun til Frantz at hennes tante har en mengde kontatner i huset. Frantz forteller det til kompisen Arthur og de bestemmer seg for å stjele pengene. De blander Odile inn i planene. Hun er redd, men blir likevel med. Franz og Arthur gjør hva de kan for å imitere skikkelige gangstere, men når de kommer inn i tantens hus klarer de ikke å skille mellom fiksjon og virkelighet. Filmen er full av innfall og inneholder den legendariske dansescenen som har inspirert Quentin Tarantino og Hal Hartley i Pulp Fiction og Simple Men.
Movie Review Query Engine


Alphaville (1964)

Dette er en science-fiction film om amerikaneren Lemmy Caution. Året er 1990 og Lemmy blir sendt til den europeiske byen Alphaville. Ved hjelp av datamaskinen Alpha 60 har vitenskapsmannen von Braun opprettet et diktatur hvor fornuften og logikken hersker. De som tenker annerledes blir straffet med døden. Men Lemmy klarer å beseire datamaskinen.
Godard tar her for seg deg gamle myten om den gammeldagse helten som kan snu utviklingen i den moderne verden. Det er det motsatte av hva han har fremmet i sine tidligere filmer. Også i denne filmen er den umulige kjærligheten et tema.
Filmen ble en av Godards største publikumssuksesser.
Movie Review Query Engine

Bøker

For Ever Godard

Dette er en svært omfattende bok om regissøren. Den inneholder også godt illustrert med filmplakater og bilder fra filmene.
Det er mange forskjellige bidragsytere – de fleste tilhører et universitetsmiljø.

Christian Braad Thomsen
Jean-Luc Godard : fra gangstere til rødegardister

Boken tar for seg et utvalg av Godards filmer;
À bout de souffle, Le petit soldat, Une femmes est une femme, Vivre sa vie, Les Carabiniers, Le mépris, Bande à part, Une femme mariée, Alphaville, Pierrot le fou, Masculin Féminin, Made in U.S.A., 2 ou 3 choses que je sais d’elle, Loin du Vietnam, Sympathy for the Devil og Le vent d’est.


Jean-Luc Godard : Interviews

Boken samler en rekke intervjuer gjort med Godard fra 1962 til 1996.
Hans ideer om film og kunst kommer her til uttrykk gjennom hans egne ord.

Lenker og artikler

Internet Movie Data Base
http://www.sensesofcinema.com
http://www.geocities.com/Hollywood/Cinema/4355/
http://www.filmref.com
http://frenchfilms.topcities.com


"A thrice-told tale. Godard’s Le Mépris" av Marsha Kinder i Modern European Filmmakers and the Art of Adaptation.

"It relly makes you sick!: Jean-Luc Godard’s A bout de souffle (1959)" av Michel Marie i French Film: Texts and Contexts.

"The fall of the gods: Jean-Luc Godard’s Le Mépris (1963)" av Jacques Aumont i French Film: Texts and Contexts.

"Min venn Pierrot" av Jean-Luc Godard i Filmkunstnere om film.



Kilder:

”Jean-Luc Godard og hans kamp mot Hollywood-Mosfilm”.
Artikkel av Jan Brodal i Samtiden årg. 86, h.1 (1977),
s. 27-39.

Christian Braad Thomsen: Kameraet som pen. København 1994

Fransk nybølge