ANMELDELSER bob-stanley

Published on April 29th, 2015 | by Arild Ness

Historien om Pop

Vinylentusiast Bob Stanley gir seg i kast med populærmusikkens historie.

Tekst: Arild Ness

bob_stanley_yeah_yeah_yeah_book

Bob Stanley var på 1990-tallet medlem av indiepop-gruppen Saint Etienne; det britiske bandet som mange har hørt om, kanskje kjøpte en og annen singel av, men som gjerne druknet litt i den eviglange strømmen av engelske popband på midten av 90-tallet. Parallellt, og i etterkant av den karrieren, har Stanley ofte figuert med skarp penn i den britiske musikkpressen.

I Yeah Yeah Yeah, The Story of Modern Pop (Faber and Faber, 2013) fokuseres det på den britiske og amerikanske popmusikken, landene som etablerte premissene for moderne populærmusikk. I løpet av 700 sider blir vi ført 40 år frem og tilbake i tid og hilser hallo på de største artistene som herjet på hitlistene, samt de andre artistene som fikk sin korte storhetstid, men som historien knapt har skjenket en fotnote

Listehistorien

Pop defineres vidt og bredt som populærmusikk, det vi si en målbar enhet som går på hvor mange som faktisk kjøper og lytter. For uten publikum er du ingen popstjerne, da er du en ensom trubadur. Men når var det egentlig den moderne popmusikken begynte? Stanley setter opp demarkasjonslinjene innenfor vinylens gullalder.

Vi forflytter oss fra 1952 til 1994; fra den første nr 1-singelen gitt ut på vinyl til den første topp-seedede singel som kun kom ut på cd-singel og kassett. I mellomtiden loses vi gjennom en hitparade der ulike sjangrer – det være seg doo-wop, folk-rock eller punk, nyter sin begrensede tid på toppen av listene. En ren leksikalsk objektiv fortelling er det derimot ikke. Forfatteren har få skrupler mot å gi oss sin ærlige mening om artister med ufortjent mye oppmerksomhet i popuniverset.

Fanfultur, ungdom og mote er også en viktig del av historien. For hvem er vel bedre enn ungdom til å trendskaping og idolisering? Eksemplene går fra de smått rebelske Teddy Boys på 50-tallet, oppkledd som dandyer og dansende på kroen til jazz og skiffle, over til de med baggy klær og ikke sjelden dopsprengte øyne som svingte seg til Acid House i Manchester på 90-tallet.

Teknologi på godt og vondt

Uten teknologiske nyvinninger hadde man ikke fått nye musikalske stilarter og man hadde ikke fått distribuert musikken i globalt omfang. Men fører moderne teknologi også til at man taper noe på veien?

Stanley mener det. Han ser med skepsis på kombinasjonen av moderne distribusjonsteknologi, flankert med dagens ønske om umiddelbar tilfredsstillelse, det enorme utvalget og lytterens korte oppmerksomhet. Med dagens strømmetjenester er musikken bare et tastetrykk unna og massekonsumpsjon gjør noe med nærheten til musikken. Uten det fysiske objektet fremfor oss mister vi lett oversikten over individene som har skapt harmoniene, gitarsoloene og de bankende trommeslag. Det er lett å være enig i det.

Men uansett hvordan vi vrir og vender på det blir nettopp Spotify eller Wimp (eller hva du enn bruker) den perfekte samarbeidspartner under lesingen av boken.

Tidligere publisert i BA


About the Author



Back to Top ↑