ANMELDELSER Cannibal-Ox-new-album

Published on September 11th, 2015 | by Jone Grimmalkin Oma

Cannibal Ox – The Cold Vein

Rap kan være så mye forskjellig, men om du har hørt det på radioen, da er det nok bare drit.

Tekst: Jone Grimmalkin Oma

Det er få ting innenfor musikk jeg misliker mer enn rap som blir spilt på radio eller tv. Det er som å prøve å datere jordens historie gjennom å lese bibelen, eller å sette seg inn i krigshistorie med å se Band of Brothers – det gir ikke et riktig bilde av hva virkeligheten er. Virkeligheten er at Rap er så mye mer enn hva man hører på radio og ser på tv. Rap er så mye mer en vifting med våpen, promotering av dop, roping av cannibal_ox_the_cold_vein_coverstedsnavn og nedverdigene kvinnesyn. Rap er lyrikk. Jeg tror det sier mye om vår kultur at media velger å promotere den typen rap jeg forakter, men det er en diskusjon for en annen gang.

For meg, så trenger ikke rap å ha noen form for instrumenter i det hele tatt. Det kunne like godt vært a cappella fra begynnelse til slutt. Det er teksten jeg bryr meg om, og rytme får man fra rimene. Dette blir ofte kalt for slam poetry eller spoken word og lignende. Poenget mitt er at for meg så handler rap om tekst. Ingen annen musikkform har så mye fokus på tekst som det rap har. Innenfor rap kan man møte intrikate ordspill, doble betydninger, historiefortellinger og skjulte meninger. Cannibal Ox sitt album The Cold Vein (2001) er et slikt album.

Cannibal Ox er en rapduo som består av New York-artistene Vast Aire og Vordul Mega. De beskriver et mørkt og skittent New York preget av vold, rus og fattigdom.

Yo the NY city got a nigga feelin’ shitty

Tryin’ to make it through the struggle, niggas bubble in the jungle

Selling crack by the bundles, yo these raps might hunt you

Like a cat in the jungle, spittin’ lines off the humble

Make your whole team crumble, what the fuck made you fumble?

In these streets where they fuck you like the face of a demon

I repent every evening, trapped in the eden, starvin’, never eatin’

Yo I stay bleedin’ why you jakes stay tryin’ to take freedom

I’m like just a brother tryin’ break even

Movin’ through these odd days watchin’ every snake breathin’

Ready to deface the heathen at night

I’m like just tryin’ to reshape the meaning of life

Flowing on mics, blowing you tykes

Off of the earth, livin’ it worse, holdin’ our life

Ready to burst on the first, thinking he got it

Yo, the apple stay rotten

Foruten de overordnede temaene rundt fattigdom, så handler det også om rap. Linjene “Make your whole team crumble, what the fuck made you fumble? In these streets where they fuck you like the face of a demon” kan først høres ut som en voldelig gjengreferanse, men jeg mener det følger et tema om rappen i seg selv som kan følges gjennom hele albumet. De foregående linjene sier jo spesifikt Yo these raps might hunt you, like a cat in the jungle, spittin’ lines of the humble der han prøver å si at den ærlige sannheten om hvor mørkt og jævlig det er å vokse opp fattig i New York vil få deg (og dine kompiser) til å snuble, og man bør ikke snuble på et sted som dette. For å ikke gjøre dette om til ren tekstanalyse, så kan jeg heller gi deg hjemmeleksen å prøve å tenke over hva resten av verset består av.

The Cold Vein er produsert av EL-P, og albumet blir ofte kreditert som et av de best produserte i tiåret det kom ut. Lydbildet er fantastisk variert og klarer å reflektere tekstene utmerket. Det er industrielle beats som får deg til å se for deg gamle nedlagte fabrikker, hull i asfalten og veltede bosspann. Jeg har mange ganger hørt den instrumentelle varianten av albumet for seg selv, bare fordi jeg vil nyte lydbildet.

Kort sagt, dette albumet dyttet konvolutten for hva jeg trodde var mulig å få til med rap. Når jeg en gang tidlig på 2000-tallet hørte på Eminem og tenkte det var toppen, så ble jeg helt blåst vekk av hva The Cold Vein var. Og det blir jeg fremdeles.

Avslutningsvis vil jeg fremheve ett rim jeg alltid kommer tilbake til:

Birds of the same feather flock together

Congested on a majestic street corner

That’s a short time goal for most of ’em

Cuz most of ’em

Would rather expand their wings and hover over greater things

That’s what we call inspired flight

By the pigeons that gotta eat pizza crust every night

And “Let there be light” was understood

When a mic-stand descended from up-and-above into the hood

Ta en bit av råskapens eple og hør The Cold Vein, det vil endre ditt syn på rap.

Tags: , , , ,


About the Author



Back to Top ↑